Selv om du ikke bor i København, Tokyo, Singapore eller noen annen smart by som leder i bruk av IoT-løsninger, har du sannsynligvis blitt godt klar over den nye, alltid tilstedeværende buzz-frasen – digital transformasjon . De spennende mulighetene i den stadig mer sammenkoblede verden er stedet for digitale entusiaster, offentlige organer, selskaper og startups, som alle skynder seg å transformere og ta sin posisjon i teknologikappløpet. Automatiseringsverktøy, kunstig intelligens, IoT, smarte løsninger, robotikk og bioteknologi kommer med et løfte om en bedre morgendag og et sømløst og mer effektivt miljø.
Men på bølgen av teknofori kommer alle disse ambisiøse teknologiske visjonene og initiativene hånd i hånd med skremmende trusler . De digitale systemene designet for å kontrollere og koordinere vår strømforsyning, trafikk, person- og helsedata etc. vil definitivt være fremtidens mest sårbare punkter, åpne for misbruk og alarmerende hackerangrep.
Det er en truende følelse av at progressiv teknologiadopsjon ikke er tilstrekkelig innledet av nødvendige sikkerhetstiltak og standardisering av prosesser i større skala.
Vårt fantastiske team jobber alltid hardt
På den ene siden, det den nylig lanserte General Data Protection Regulation viste oss er at store systemer vil møte store problemer med transformasjonen av forretningsprosessene deres hvis de ønsker å gi brukerne maksimal sikkerhet i det digitale rommet. På den annen side, det Cambridge Analytica-skandalen minnet oss om er at på grunn av det evige ønsket om profitt, vil skruppelløse selskaper ikke nøle med å utføre alvorlige lovbrudd og misbruke brukernes personlige data. Kraftige programmer kan og vil bli laget for å målrette brukere basert på informasjon tilgjengelig gjennom ulike digitale plattformer. Det denne saken også viste oss er at dagens rettssystem, selv i de høyt utviklede landene, ikke kan møte disse utfordringene på grunn av det lave nivået av forståelse for de aktuelle teknologiene og måten de faktisk fungerer på.
Som forutsagt i noen dystopiske romaner fra fortiden, lever vi realiteten med alternative fakta, ansiktsgjenkjenning , videomanipulasjon og personverninvasjon. Dermed kommer baksiden av progressiv teknologiadopsjon i form av frykt og fobier fra de samme teknologiene som ble designet for å tjene høyere formål.
Problemet er ikke hvordan og hvorfor digitale verktøy og plattformer ble skapt, problemet er hva de siden har blitt.
Dessuten påpeker disse to motstridende sidene av teknologisk fremgang også det enorme gapet mellom de som er digitalt kunnskapsrike og de som er digitalt analfabeter og uvitende om truslene som skjuler seg i det digitale rommet. Og å legge byrden med IT-ansvarlig atferd og beskyttelse på individet ville ikke bare være urettferdig, men også direkte uholdbart. Vi ønsker å leve i en verden der folk har mer kontroll over hva som skjer rundt dem i det digitale rommet, men ressursene som trengs for å nå dette målet må komme fra alle interessenter i prosessen.
Å temme teknologibeistene
Som vi har sett var GDPR-initiativet en himmelsk idé for brukerbeskyttelse, men i praksis viste implementeringen av komplekse problemer bedrifter og institusjoner står overfor. Akkurat disse problemene understreker behovet for å åpne flere debatter, definere flere reguleringer og reversere hele prosessen generelt.
Sikkerhetsproblemer bør ikke møtes når problemene oppstår, sikkerhetsproblemer må forutses og forebygges i god tid.
Selv ledere på høyt nivå anerkjenner disse problemene. Elon Musk peker stadig på de potensielle truslene fra kunstig intelligens, og sammenligner deres kraft med et atomvåpen. Skaperen av World Wide Web, Tim Berners-Lee, uttrykker åpent sin skuffelse over nåværende teknologigiganter: «Jeg er skuffet over den nåværende tilstanden til nettet. Vi har mistet følelsen av individuell empowerment, og til en viss grad tror jeg også optimismen har sprukket.»
Les: World Wide Web-oppfinneren mener tekniske giganter må brytes opp
Herr Berners-Lee prøver nå å tilby et alternativ for den nåværende formen for sosiale medieplattformer, som vil gi brukerne mer tilgangs- og identifiseringskontroll og måten dataene deres blir manipulert med.
Uansett hvilken holdning vi måtte ta til alle disse spørsmålene, den optimistiske eller den pessimistiske, har vi alle ansvaret for å ta opp disse temaene før det er for sent. Å temme teknologibeistene må komme i en form for kollektiv innsats.
Vi trenger alle samtale, utdanning, regulering og standardisering av teknologiene som implementeres. Vi enkeltpersoner, vi små og mellomstore selskaper, vi selskaper og, viktigst av alt, vi myndigheter. Alle interessenter må være med på denne turen.
Prosessen må reverseres og alle nødvendige sikkerhetslag må plasseres i selve grunnlaget for digitale verktøy og plattformer før de lanseres. For å kunne tillate alle individer å ha makten over sine egne data, må vi vende oss til tilgangskontrollløsninger, verktøy for desentralisering, blokkjedesystemer og AI-sikkerhetslag, både fra personvern- og sikkerhetssynspunkt.
I denne innsatsen må store aktører gå foran med et godt eksempel. Myndigheter og selskaper har et enormt ansvar for å sette et sterkt fokus på sikkerhet og databeskyttelse for å forhindre konsekvenser som vil påvirke individet, men også samfunnet generelt. Deres beredskap til å lære og implementere nødvendige sikkerhetsverktøy og forskrifter vil være av avgjørende betydning i fremtiden.
Alle interessenter må imidlertid gjøre det samme, i det minste ved å åpne disse diskusjonene og legge press fra offentlige organer til å gjøre det samme. Bare for å sikre at vi ikke blir overlistet av de veldig smarte teknologiene vi så villig omfavner.
